
Verb i nåtid.
Han flotterer alltid når han holder taler.
Han flotterer seg frem på scenen.
Verb
Grunnform: flottere
Jeg elsker å flottere når jeg er på scenen.
Han flotterer alltid når han holder taler.
Hun flotterte så mye at hun fikk applaus.
De har flottert hele dagen og er nå utmattet.
Å flottere er å prale eller vise seg frem på en måte som tiltrekker oppmerksomhet.
Han flotterer seg frem på scenen.
Hun flotterte seg frem på festen.
De har flottert seg frem på TV.

















