flykte

Verb i grunnform.

Jeg må flykte fra denne situasjonen.

Verb

Grunnform: flykte

• flykter (presens)
• flyktet (preteritum)
• har flyktet (perfektum)
• flykte (infinitiv)

1. Å flykte betyr å unnslippe eller komme seg bort fra en farlig eller ubehagelig situasjon. Det kan være å løpe vekk fra en fysisk trussel eller å forlate en vanskelig eller ubehagelig situasjon.

De flyktet fra landet under krigen.

Han har flyktet fra sine ansvar.

Han har flyktet fra sine kreditorer.

Hun flykter fra sine problemer.

Jeg må flykte fra denne situasjonen.

Synonymer til flykte

• unnværte
• rømme
• stikke av
• flukte
• skyes
• deserteres
• unnataka
• flugger

Antonymer til flykte

• jage
• overgi seg
• gi opp
• jages
• lide
• kjeppjaga

Relaterte til flykte

• rømmeres
• flukt
• fluktforsøkets
• rømmerens
• feigingens
• unnslippe
• komme seg unna
• redde seg
• fluktforsøk
• skulk
• fluktens
• flynne

På andre språk

• escape English
• emergency evacuation plan English
• escape route English
• a dramatic escape English
• removal from a place or situation English
• attempt to escape English
• emergency exit English
• flight from a situation English
• emergency well English
• flight from English
• prison break English
• emergency evacuation route English
• attempted escape English
• route of withdrawal English
• risk of escape English