fnis
Denne ordformen har flere mulige opphav: fnis og fnise. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av fnis
substantiv
Det å fnise, eller en kort, dempet fnisende lyd.
- Det kom et fnis fra bakerst i klasserommet.
Bøyning av fnis
fnis er en bøyningsform av fnise.
Betydninger av fnise
verb · imperativ
Le lavt og dempet, ofte med et lite, undertrykt latterutbrudd.
- Elevene fniste da læreren snudde seg mot tavla.
Bøyning av fnise
- verb · infinitiv
- fnise
- verb · presens
- fniser
- verb · infinitiv, passiv
- fnises
- verb · presens, passiv
- fnises
- verb · preteritum
- fniste
- verb · perfektum partisipp
- fnist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- fnist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- fnist
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- fniste
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- fniste
- verb · adjektiv, presens partisipp
- fnisende
- verb · imperativ
- fnis
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fnis». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.