fokus
Betydning og eksempler
substantiv
Det å samle interessen eller oppmerksomheten om noe; konsentrasjon eller søkelys.
- På møtet var helse i fokus.
substantiv
Det som interessen eller oppmerksomheten samler seg om; et midtpunkt.
- I saken ble elevenes trivsel det viktigste fokuset.
substantiv
I fysikk: punktet der lysstråler samles etter å ha gått gjennom en linse.
- Lysstrålene møttes i fokus bak linsa.
substantiv
I medisin: utgangspunktet for en infeksjon eller lignende.
- Undersøkelsen viste at såret var fokus for infeksjonen.
substantiv
I språkvitenskap: den delen av et språklig budskap som avsenderen framhever, for eksempel gjennom trykk.
- I setningen «ANNA lånte boka» ligger fokus på hvem som lånte den.
Bøyning av fokus
- entall, ubestemt
- fokus
- entall, bestemt
- fokuset
- flertall, ubestemt
- fokus / fokuser
- flertall, bestemt
- fokusa / fokusene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fokus». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.