folk
Betydning og eksempler
substantiv
En gruppe mennesker som er knyttet sammen gjennom slekt, felles historie eller kultur, for eksempel et folkeslag eller en nasjon.
- Et folk kan bevare tradisjonene sine gjennom mange generasjoner.
substantiv
Mennesker, særlig brukt i ubestemt flertall.
- Hun snakket med folk på vei hjem.
substantiv
Borgerne i et bestemt land, en by eller en bygd, særlig brukt i bestemt form entall.
- Folket i bygda samlet seg for å diskutere den nye veien.
substantiv
Alminnelige mennesker uten særlig makt eller rikdom; folk flest.
- Han ville gjøre informasjonen tilgjengelig for folket.
substantiv
En person i en arbeidsstyrke eller et mannskap.
- Arbeidslederen hyret folk til å ta imot varene.
substantiv
En gruppe personer med tilknytning til en bestemt stand, aktivitet eller yrkesgruppe.
- Folk i musikkbransjen møttes etter konserten.
substantiv
De fleste mennesker; brukt generelt om hvordan mennesker tenker eller handler.
- Folk vil gjerne ha mer fritid.
substantiv
Et skikkelig eller ordentlig menneske.
- Hun oppførte seg som folk da gjestene kom.
Bøyning av folk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «folk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.