
Substantiv i bestemt form, entall.
Folkevonden ble avvist av samfunnet.
Substantiv
Grunnform: folkevond
Han ble sett på som en folkevond etter sine uttalelser.
Folkevonden ble avvist av samfunnet.
De ble kalt folkevonder etter sine handlinger.
Folkevondene ble straffet for sine forbrytelser.

















