forankre
Betydning og eksempler
verb
Feste en båt eller et annet fartøy til bunnen med anker.
- De forankret båten i den lune bukta.
verb
Binde sammen eller feste en mur ved hjelp av bolter eller en jernkonstruksjon.
- Arbeiderne forankret muren med kraftige bolter.
verb
Gi noe fast rotfeste i en sammenheng eller tradisjon, slik at det får støtte og tilslutning.
- Lederen forsøkte å forankre beslutningen i hele organisasjonen.
Bøyning av forankre
- verb · infinitiv
- forankre
- verb · presens
- forankrer
- verb · infinitiv, passiv
- forankres
- verb · presens, passiv
- forankres
- verb · preteritum
- forankra / forankret
- verb · perfektum partisipp
- forankra / forankret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forankra / forankret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forankra / forankret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forankra / forankrete / forankrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forankra / forankrete / forankrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forankrende
- verb · imperativ
- forankr / forankre
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forankre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.