forbitre
Betydning og eksempler
verb
Gjøre noe utrivelig eller ødelegge gleden ved det.
- Den stadige kranglingen forbitret livet hennes.
Bøyning av forbitre
- verb · infinitiv
- forbitre
- verb · presens
- forbitrer
- verb · infinitiv, passiv
- forbitres
- verb · presens, passiv
- forbitres
- verb · preteritum
- forbitra / forbitret
- verb · perfektum partisipp
- forbitra / forbitret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forbitra / forbitret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forbitra / forbitret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forbitra / forbitrete / forbitrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forbitra / forbitrete / forbitrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forbitrende
- verb · imperativ
- forbitr / forbitre
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forbitre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.