
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en dyp forborgenhet etter å ha mistet jobben sin.
En forborgenhet i byen var utilgjengelig.
Substantiv
Grunnform: forborgenhet
Hun følte en dyp forborgenhet etter å ha mistet jobben sin.
Forborgenheten hun følte var overveldende.
Mange mennesker opplever forborgenheter i løpet av livet.
Forborgenhetene var merkbare i små byer enn i større byer.
Forborgenhetene i byen var mange.
Forborgenheten i byen var stor.
Det var mange forborgenheter i byen.
En forborgenhet i byen var utilgjengelig.

















