forfølger
Denne ordformen har flere mulige opphav: forfølger og forfølge. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av forfølger
substantiv
Person som følger etter noen for å ta dem eller plage dem.
- Hun klarte å unnslippe forfølgerne sine.
Bøyning av forfølger
- entall, ubestemt
- forfølger
- entall, bestemt
- forfølgeren
- flertall, ubestemt
- forfølgere
- flertall, bestemt
- forfølgerne
forfølger er en bøyningsform av forfølge.
Betydninger av forfølge
verb · presens
følge etter noen eller noe for å fange eller drepe det
- Jegeren forfulgte byttet gjennom skogen.
verb · presens
plage noen ved å følge etter dem eller rette vedvarende press mot dem; også brukt om uhell eller minner som stadig gjør seg gjeldende
- Hun følte at minnene forfulgte henne etter den vanskelige tiden.
verb · presens
arbeide videre med noe for å utvikle eller gjennomføre det, eller følge opp en tidligere innsats
- Etter møtet bestemte hun seg for å forfølge ideen videre.
verb · presens
reise straffesak mot noen ved å bringe saken inn for retten
- Påtalemyndigheten valgte å forfølge saken i retten.
Bøyning av forfølge
- verb · infinitiv
- forfølge
- verb · presens
- forfølger
- verb · infinitiv, passiv
- forfølges
- verb · presens, passiv
- forfølges
- verb · preteritum
- forfulgte
- verb · perfektum partisipp
- forfulgt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forfulgt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forfulgt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forfulgte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forfulgte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forfølgende
- verb · imperativ
- forfølg
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forfølger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.