forfører
Denne ordformen har flere mulige opphav: forfører og forføre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av forfører
substantiv
Person som forfører andre, ofte brukt om en mann med mange romantiske erobringer.
- I romanen ble han framstilt som en forfører som stadig innledet nye kjærlighetsforhold.
Bøyning av forfører
- entall, ubestemt
- forfører
- entall, bestemt
- forføreren
- flertall, ubestemt
- forførere
- flertall, bestemt
- forførerne
forfører er en bøyningsform av forføre.
Betydninger av forføre
verb · presens
Friste eller lokke noen til å gjøre noe galt, eller lokke noen inn i et erotisk forhold; kan også beskrive noe som virker fristende eller tiltrekkende.
- Han prøvde å forføre henne med løfter om raske penger.
- Det forførende blikket fikk henne til å stanse.
Bøyning av forføre
- verb · infinitiv
- forføre
- verb · presens
- forfører
- verb · infinitiv, passiv
- forføres
- verb · presens, passiv
- forføres
- verb · preteritum
- forførte
- verb · perfektum partisipp
- forført
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forført
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forført
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forførte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forførte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forførende
- verb · imperativ
- forfør
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forfører». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.