forføye
Betydning og eksempler
verb
Bestemme over eller disponere noe.
- Hun kunne selv forføye over pengene hun hadde arvet.
Bøyning av forføye
- verb · infinitiv
- forføye
- verb · presens
- forføyer
- verb · infinitiv, passiv
- forføyes
- verb · presens, passiv
- forføyes
- verb · preteritum
- forføya / forføyet / forføyde
- verb · perfektum partisipp
- forføya / forføyet / forføyd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forføya / forføyet / forføyd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forføya / forføyet / forføyd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forføya / forføyete / forføyede / forføyde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forføya / forføyete / forføyede / forføyde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forføyende
- verb · imperativ
- forføy
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forføye». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.