forføyning
Betydning og eksempler
substantiv
En bestemmelse eller et tiltak som fastsettes for å regulere eller forebygge noe.
- De traff forføyninger for å hindre uvedkommende i å komme inn.
substantiv
Rådighet over noe; mulighet til å disponere eller bruke det.
- Hun hadde bilen til sin forføyning mens hennes egen var på verksted.
Bøyning av forføyning
- entall, ubestemt
- forføyning
- entall, bestemt
- forføyningen / forføyninga
- flertall, ubestemt
- forføyninger
- flertall, bestemt
- forføyningene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forføyning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.