forfall
Denne ordformen har flere mulige opphav: forfall og forfalle. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av forfall
substantiv
Grunn til at noen ikke kan møte eller delta, eller melding om at man ikke kommer.
- Hun meldte forfall fordi hun var blitt syk.
substantiv
Det at noe gradvis blir dårligere eller går til grunne, fysisk eller moralsk.
- Det gamle huset sto tomt og bar preg av forfall.
substantiv
Fast dag eller tidspunkt da en betaling eller annen forpliktelse skal oppfylles.
- Regningen må betales ved forfall.
Bøyning av forfall
- entall, ubestemt
- forfall
- entall, bestemt
- forfallet
- flertall, ubestemt
- forfall
- flertall, bestemt
- forfalla / forfallene
forfall er en bøyningsform av forfalle.
Betydninger av forfalle
verb · imperativ
Bli gradvis dårligere eller ødelagt fordi det ikke blir tatt vare på; også om å gå tilbake eller bli dårligere i overført betydning.
- Uten vedlikehold forfalt huset og fikk råtne vinduskarmer.
verb · imperativ
Være kommet til betalingstidspunktet, brukt om en gjeld eller et beløp.
- Fakturaen viser at rentene forfalt ved månedsskiftet.
Bøyning av forfalle
- verb · infinitiv
- forfalle
- verb · presens
- forfaller
- verb · infinitiv, passiv
- forfalles
- verb · presens, passiv
- forfalles
- verb · preteritum
- forfalt
- verb · perfektum partisipp
- forfalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forfalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forfalt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forfalte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forfalte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forfallende
- verb · imperativ
- forfall
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forfall». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.