Ordliste > f > forfeile
forfeile
Verb i grunnform.
Jeg prøver å unngå å forfeile oppgaven.
Jeg frykter å forfeile sjansen.
Verb
Grunnform: forfeile
- forfeiler (presens)
- forfeilte (preteritum)
- forfeilet (preteritum)
- har forfeilt (perfektum)
- har forfeilet (perfektum)
- forfeile (infinitiv)
- Forfeile er fortid av verbet 'forfeile', som betyr å miste eller ikke oppnå noe, ofte brukt i kontekster som å miste rettigheter, eiendom eller sjanser.
Jeg prøver å unngå å forfeile oppgaven.
Hun forfeiler alltid når hun er nervøs.
Han forfeilet eksamen fordi han ikke hadde studert nok.
Vi har forfeilet flere ganger før, men vi har lært av feilene våre.
Jeg frykter å forfeile sjansen.
Jeg forfeilte sjansen.
Jeg har forfeilt sjansen.
Jeg forfeiler sjansen.
