forgå
Betydning og eksempler
verb
gå til grunne eller ta slutt; også bli utsatt for så sterk tørst eller en så sterk følelse at det oppleves som uutholdelig
- Den gamle bygningen forgikk etter mange år uten vedlikehold.
verb
plage eller overmanne noen svært sterkt
- Sorgen forgår henne etter tapet.
Bøyning av forgå
- verb · infinitiv
- forgå
- verb · presens
- forgår
- verb · infinitiv, passiv
- forgås
- verb · presens, passiv
- forgås
- verb · preteritum
- forgikk
- verb · perfektum partisipp
- forgått
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forgått
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forgått
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forgåtte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forgåtte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forgående
- verb · imperativ
- forgå
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forgå». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.