forhør
Denne ordformen har flere mulige opphav: forhør og forhøre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av forhør
substantiv
Det å stille noen spørsmål for å få fram opplysninger, særlig i en formell eller grundig utspørring.
- Vitnet måtte møte til forhør dagen etter.
Bøyning av forhør
- entall, ubestemt
- forhør
- entall, bestemt
- forhøret
- flertall, ubestemt
- forhør
- flertall, bestemt
- forhøra / forhørene
forhør er en bøyningsform av forhøre.
Betydninger av forhøre
verb · imperativ
Stille noen spørsmål for å få en forklaring, særlig i en politietterforskning eller i retten.
- Politiet forhørte den mistenkte om det som hadde skjedd.
Bøyning av forhøre
- verb · infinitiv
- forhøre
- verb · presens
- forhører
- verb · infinitiv, passiv
- forhøres
- verb · presens, passiv
- forhøres
- verb · preteritum
- forhørte
- verb · perfektum partisipp
- forhørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forhørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forhørt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forhørte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forhørte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forhørende
- verb · imperativ
- forhør
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forhør». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.