forkle
Betydning og eksempler
verb
Kle ut eller maskere; som adjektiv beskriver «forkledd» noen eller noe som er utkledd eller skjult bak en annen framtoning.
- Han var forkledd som cowboy på karnevalet.
substantiv
Klesplagg som bæres foran på kroppen utenpå de andre klærne for å verne dem mot søl og slitasje.
- Hun knyttet forkleet rundt livet før hun begynte å lage mat.
substantiv
En person som i overført betydning følger noen som anstand.
- Hun var med venninnen som forkle på festen.
Bøyning av forkle
- verb · infinitiv
- forkle
- verb · presens
- forkler
- verb · infinitiv, passiv
- forkles
- verb · presens, passiv
- forkles
- verb · preteritum
- forkledde
- verb · perfektum partisipp
- forkledd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forkledd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forkledd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forkledde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forkledde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forkleende
- verb · imperativ
- forkle
- entall, ubestemt
- forkle
- entall, bestemt
- forkleet
- flertall, ubestemt
- forklær
- flertall, bestemt
- forklærne
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forkle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.