forkomme
Betydning og eksempler
verb
Bli ødelagt eller gå tapt.
- Dokumentene forkom da kjelleren ble oversvømt.
verb
Bli svært medtatt eller utmattet, eller gå til grunne, for eksempel på grunn av nød eller sult.
- Uten mat og ly holdt familien på å forkomme.
Bøyning av forkomme
- verb · infinitiv
- forkomme
- verb · presens
- forkommer
- verb · infinitiv, passiv
- forkommes
- verb · presens, passiv
- forkommes
- verb · preteritum
- forkom
- verb · perfektum partisipp
- forkommet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forkommet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forkommet / forkommen
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forkomne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forkomne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forkommende
- verb · imperativ
- forkom
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forkomme». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.