forkue
Betydning og eksempler
verb
Holde noen eller noe nede eller hindre det i å utvikle seg fritt; hemme eller undertrykke.
- Den strenge lederen forsøkte å forkue all motstand.
Bøyning av forkue
- verb · infinitiv
- forkue
- verb · presens
- forkuer
- verb · infinitiv, passiv
- forkues
- verb · presens, passiv
- forkues
- verb · preteritum
- forkua / forkuet
- verb · perfektum partisipp
- forkua / forkuet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forkua / forkuet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forkua / forkuet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forkua / forkuete / forkuede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forkua / forkuete / forkuede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forkuende
- verb · imperativ
- forku
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forkue». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.