forkulle
Betydning og eksempler
verb
Brenne noe til kull; også brukt som adjektiv om noe som er brent til kull.
- Flammene forkullet plankene.
verb
Spalte organiske stoffer ved oppvarming, ofte uten lufttilførsel, slik at rent karbon eller karbonholdige forbindelser skilles ut.
- I forsøket forkullet eleven treflis ved å varme den opp uten lufttilførsel.
Bøyning av forkulle
- verb · infinitiv
- forkulle
- verb · presens
- forkuller
- verb · infinitiv, passiv
- forkulles
- verb · presens, passiv
- forkulles
- verb · preteritum
- forkulla / forkullet
- verb · perfektum partisipp
- forkulla / forkullet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forkulla / forkullet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forkulla / forkullet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forkulla / forkullete / forkullede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forkulla / forkullete / forkullede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forkullende
- verb · imperativ
- forkull
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forkulle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.