Ordliste > f > forlating
forlating
Substantiv i ubestemt form, entall.
En forlating kan føre til store endringer i livet.
En forlating kan være en stor utfordring.
En forlating kan være en vanskelig prosess.
Handlingen av å forlate eller å gi opp noe eller noen er en vanskelig forlating.
Substantiv
Grunnform: forlating
- forlating (ubestemt entall)
- forlatingen (bestemt entall)
- forlatinga (bestemt entall)
- forlatinger (ubestemt flertall)
- forlatingene (bestemt flertall)
- Forlating er en handling der noen forlater eller svikter noen eller noe. Det kan også referere til å gi opp ansvar eller omsorg. Forlating kan være en vanskelig og smertefull prosess, både for den som forlater og den som blir forlatt.
Det finnes mange forlatinger i livet som kan være vanskelige.
En forlating kan føre til store endringer i livet.
En forlating kan være en stor utfordring.
En forlating kan være en vanskelig prosess.
Forlatinga av jobben hans var en stor overraskelse.
Forlatinga var en vanskelig prosess.
Forlatinga var nødvendig for å gå videre i livet.
Forlatingen av barnet var en vanskelig avgjørelse.
Forlatingene av vennene hans var en stor skuffelse.
Forlatingene hadde store konsekvenser for familien.
Forlatingene var vanskelige å håndtere.
Forlatingene var vanskelige og smertefulle.
Forlatinger kan være følelsesmessig vanskelige.
Forlatinger kan være nødvendige for å gå videre i livet.
Forlatinger kan være svært smertefulle.
Handlingen av å forlate eller å gi opp noe eller noen er en vanskelig forlating.
