Ordliste > f > forlating
forlating
Substantiv i ubestemt form, entall.
Handlingen av å forlate eller å gi opp noe eller noen er en vanskelig forlating.
En forlating kan være en stor utfordring.
En forlating kan være en vanskelig prosess.
En forlating kan føre til store endringer i livet.
Substantiv
Grunnform: forlating
- forlating (ubestemt entall)
- forlatinga (bestemt entall)
- forlatingen (bestemt entall)
- forlatinger (ubestemt flertall)
- forlatingene (bestemt flertall)
- Forlating er en handling der noen forlater eller svikter noen eller noe. Det kan også referere til å gi opp ansvar eller omsorg. Forlating kan være en vanskelig og smertefull prosess, både for den som forlater og den som blir forlatt.
Handlingen av å forlate eller å gi opp noe eller noen er en vanskelig forlating.
Forlatinga av jobben hans var en stor overraskelse.
Det finnes mange forlatinger i livet som kan være vanskelige.
Forlatingene av vennene hans var en stor skuffelse.
Forlatingene var vanskelige å håndtere.
Forlatinga var en vanskelig prosess.
Forlatinger kan være følelsesmessig vanskelige.
En forlating kan være en stor utfordring.
Forlatingene var vanskelige og smertefulle.
Forlatinga var nødvendig for å gå videre i livet.
Forlatinger kan være nødvendige for å gå videre i livet.
En forlating kan være en vanskelig prosess.
Forlatingene hadde store konsekvenser for familien.
Forlatingen av barnet var en vanskelig avgjørelse.
Forlatinger kan være svært smertefulle.
En forlating kan føre til store endringer i livet.
