forlegge
Betydning og eksempler
verb
Legge noe fra seg et sted og ikke klare å finne det igjen.
- Jeg har forlagt nøklene og kommer meg ikke inn i huset.
verb
Plassere eller stasjonere personer på et bestemt sted, eller sørge for at de får innkvartering der.
- Avdelingen ble forlagt i en tom skolebygning.
verb
Sørge for at en bok eller lignende blir utgitt.
- Forlaget skal forlegge debutboka hennes.
Bøyning av forlegge
- verb · infinitiv
- forlegge
- verb · presens
- forlegger
- verb · infinitiv, passiv
- forlegges
- verb · presens, passiv
- forlegges
- verb · preteritum
- forla
- verb · perfektum partisipp
- forlagt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forlagt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forlagt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forlagte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forlagte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forleggende
- verb · imperativ
- forlegg
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forlegge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.