forlokke
Betydning og eksempler
verb
Lure eller friste noen til å gjøre noe, gjerne ved å gjøre det fristende eller lokkende.
- Hun lot seg ikke forlokke til å kjøpe den dyre jakken.
Bøyning av forlokke
- verb · infinitiv
- forlokke
- verb · presens
- forlokker
- verb · infinitiv, passiv
- forlokkes
- verb · presens, passiv
- forlokkes
- verb · preteritum
- forlokka / forlokket
- verb · perfektum partisipp
- forlokka / forlokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forlokka / forlokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forlokka / forlokket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forlokka / forlokkete / forlokkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forlokka / forlokkete / forlokkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forlokkende
- verb · imperativ
- forlokk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forlokke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.