Ordliste > f > formodning
formodningen
Substantiv i bestemt form, entall.
Formodingen var sterk.
Formodningen hennes var riktig.
Formodningen var feil.
Formodningen var sannsynlig.
Substantiv
Grunnform: formodning
- formodning (ubestemt entall)
- formodingen (bestemt entall)
- formodningen (bestemt entall)
- formodninger (ubestemt flertall)
- formodingene (bestemt flertall)
- formodningene (bestemt flertall)
- En formodning er en opinions- eller hypoteseformulering basert på en antagelse eller gjetning om noe som ikke er bekreftet. Det kan være en ide eller en tanke som ikke er grundig undersøkt eller bevist.
Det var en formodning.
Det var flere formodninger om hva som kunne ha skjedd.
Det var mange formodninger om hva som kunne skje.
Det var mange formodninger.
En formodning er en antakelse basert på tilgjengelig informasjon.
En formodning om noe som kunne være sant.
Formodingen var sterk.
Formodingene var sterke.
Formodningen hennes var riktig.
Formodningen var feil.
Formodningen var sannsynlig.
Formodningene hennes var ikke riktige.
Formodningene var basert på tilgjengelig informasjon.
Formodningene var mange og komplekse.
Hun hadde en formodning om at han ville komme.
Hun hadde flere formodninger om hva som kunne skje.
