fornemme

Denne ordformen har flere mulige opphav: fornemme og fornem. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av fornemme

1. verb

   Bli klar over noe som ikke kommer tydelig fram, ofte ved å ane det eller merke svake tegn.

   • Hun fornemmet at noe var galt da samtalen plutselig stilnet.

Bøyning av fornemme

verb · infinitiv

fornemme

verb · presens

fornemmer

verb · infinitiv, passiv

fornemmes

verb · presens, passiv

fornemmes

verb · preteritum

fornemma / fornemmet / fornam

verb · perfektum partisipp

fornemma / fornemmet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

fornemma / fornemmet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

fornemma / fornemmet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

fornemma / fornemmete / fornemmede / fornemne

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

fornemma / fornemmete / fornemmede / fornemne

verb · adjektiv, presens partisipp

fornemmende

verb · imperativ

fornem

fornemme er en bøyningsform av fornem.

Betydninger av fornem

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   som har stor betydning og anseelse, og derfor regnes som betydningsfull og verdifull

   • Hun regnes som en fornem forfatter i landet.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   som har høy byrd eller tilhører aristokratiet

   • I romanen giftet hun seg inn i en fornem familie.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   som har et luksuriøst eller stilfullt preg

   • De spiste middag på en fornem restaurant.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   som framstår forfinet på en tilgjort eller overlegen måte

   • Den fornemme gjesten så ned på de andre ved bordet.

Bøyning av fornem

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

fornem

positiv, flertall

fornemme

positiv, bestemt, entall

fornemme

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

fornemt

Oppdatert 2026-10-11.