Ordliste > f > fornuft
fornuft
Substantiv i ubestemt form, entall.
En fornuft er nødvendig for å kunne løse denne oppgaven.
Fornuft er evnen til å tenke klart.
Hun har god fornuft.
Substantiv
Grunnform: fornuft
- fornuft (ubestemt entall)
- fornufta (bestemt entall)
- fornuften (bestemt entall)
- fornufter (ubestemt flertall)
- fornuftene (bestemt flertall)
- Fornuft refererer til evnen til å tenke rasjonelt, logisk og kritisk. Det innebærer vurdering av argumenter, analyser av situasjoner og beslutninger basert på fornuftige overveielser.
Menneskene bruker fornuftene sine til å løse komplekse problemer.
Fornuften hans er imponerende.
Fornufter er nødvendige for å kunne analysere dataene.
En fornuft er nødvendig for å kunne løse denne oppgaven.
Fornuftene mine sier meg at jeg skal ikke gjøre dette.
Fornufta mi sier meg at jeg skal ikke gjøre dette.
Mange mennesker mangler fornufter.
Fornuft er evnen til å tenke klart.
Hun har god fornuft.
Fornuften hennes er imponerende.
Mennesker har forskjellige fornufter.
Fornuftene deres er veldig gode.
