fornuft
Betydning og eksempler
substantiv
Sunn sans eller dømmekraft; evnen til å vurdere situasjoner klokt.
- Hun brukte fornuften og ventet med å svare til hun hadde tenkt seg om.
substantiv
Evnen til å tenke logisk og rasjonelt, snarere enn å la seg styre av følelser.
- Han lot fornuften avgjøre saken i stedet for å følge frykten.
substantiv
Det som er rett, klokt eller hensiktsmessig i en situasjon.
- Etter en rolig samtale innså hun at det var fornuft i å be om hjelp.
Bøyning av fornuft
- entall, ubestemt
- fornuft
- entall, bestemt
- fornuften
- flertall, ubestemt
- fornufter
- flertall, bestemt
- fornuftene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fornuft». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.