forordne
Betydning og eksempler
verb
Bestemme at et medisinsk tiltak skal gjennomføres, for eksempel en behandling, kur eller diett.
- Legen forordnet en behandling som skulle lindre plagene.
verb
Bestemme eller fastsette noe, særlig ved lov eller offentlig påbud.
- Reglene forordnet at alle søknader skulle behandles skriftlig.
Bøyning av forordne
- verb · infinitiv
- forordne
- verb · presens
- forordner
- verb · infinitiv, passiv
- forordnes
- verb · presens, passiv
- forordnes
- verb · preteritum
- forordna / forordnet
- verb · perfektum partisipp
- forordna / forordnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forordna / forordnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forordna / forordnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forordna / forordnete / forordnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forordna / forordnete / forordnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forordnende
- verb · imperativ
- forordn / forordne
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forordne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.