forordning
Betydning og eksempler
substantiv
Det å forordne eller forskrive noe.
- Forordning av medisin må gjøres med omtanke.
substantiv
Lovbestemmelse fastsatt av en myndighet.
- Myndigheten sendte ut en forordning om bruk av området.
substantiv
I Danmark-Norge i perioden 1537–1814: en allmenn lov gitt av kongen og gjeldende for hele folket, til forskjell fra et reskript.
- I romanen leste skriveren opp en kongelig forordning for folket.
substantiv
I EU-retten: juridisk dokument som får lovskraft i enkeltlandene uten å være vedtatt der.
- Forordningen om personvern fikk lovskraft i landet uten at landets lovgiver vedtok den særskilt.
Bøyning av forordning
- entall, ubestemt
- forordning
- entall, bestemt
- forordningen / forordninga
- flertall, ubestemt
- forordninger
- flertall, bestemt
- forordningene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forordning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.