forpakter
Denne ordformen har flere mulige opphav: forpakter og forpakte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av forpakter
substantiv
Person som leier bruksretten til jord eller en gård.
- Forpakteren inngikk en avtale med gårdeieren om å drive jorda.
Bøyning av forpakter
- entall, ubestemt
- forpakter
- entall, bestemt
- forpakteren
- flertall, ubestemt
- forpaktere
- flertall, bestemt
- forpakterne
forpakter er en bøyningsform av forpakte.
Betydninger av forpakte
verb · presens
Leie bruksretten til noe, for eksempel jord eller en gård.
- Hun forpaktet en gård og drev den selv.
verb · presens
Ha monopol på noe; særlig brukt billedlig om å opptre som om man alene har rett eller adgang til det.
- Ingen kan forpakte sannheten; alle må få si sin mening.
Bøyning av forpakte
- verb · infinitiv
- forpakte
- verb · presens
- forpakter
- verb · infinitiv, passiv
- forpaktes
- verb · presens, passiv
- forpaktes
- verb · preteritum
- forpakta / forpaktet
- verb · perfektum partisipp
- forpakta / forpaktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forpakta / forpaktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forpakta / forpaktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forpakta / forpaktete / forpaktede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forpakta / forpaktete / forpaktede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forpaktende
- verb · imperativ
- forpakt
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forpakter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.