Ordliste > f > forsøple
forsøple
Substantiv i ubestemt form, entall.
Det var et stort forsøple å ikke bruke ressursene bedre.
Verb
Grunnform: forsøple
- forsøple (ubestemt entall)
- forsøplet (bestemt entall)
- forsøpler (ubestemt flertall)
- forsøplene (bestemt flertall)
- har forsøplet (perfektum)
- forsøplende (positiv)
- mer forsøplende (komparativ)
- mest forsøplende (superlativ)
- Forsøples betyr å unnvike ansvar eller å unngå en situasjon ved å late som om man ikke er involvert. Dette kan gjøres ved å se bort, ignorere eller på annen måte unngå å ta ansvar for sine handlinger eller plikter.
Den nye teknologien har en forsøplende effekt på miljøet.
Den nye teknologien er mer forsøplende enn den gamle.
Den nye teknologien er mest forsøplende av alle.
Det var et stort forsøple å ikke bruke ressursene bedre.
Forsøplet ble diskutert i nyhetene.
Det var flere forsøpler i prosessen.
Forsøplene ble undersøkt av eksperter.
Jeg prøver å forsøple ansvar.
Han forsøpler seg fra sine plikter.
Hun forsøplet seg fra sine ansvar.
De har forsøplet seg fra sine plikter.
