
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er forsørger for familien.
En forsørger må være ansvarlig og pålitelig.
En forsørger skal møte på kontoret.
Substantiv
Grunnform: forsørger
Han er forsørger for familien.
Forsørgeren betaler regningene.
De er forsørgere for sine barn.
Forsørgerne har ansvar for å betale skatt.
Forsørgernes innsats er viktig for samfunnet.
Forsørgeren måtte jobbe hardt for å forsørge familien.
Mange forsørgere sliter med å få endene til å møtes.
En forsørger må være ansvarlig og pålitelig.
Forsørgeren har en viktig rolle i samfunnet.
Forsørgerne må få mer støtte fra staten.
Forsørgerne skal møte på kontoret.
Forsørgeren skal møte på kontoret.
Forsørgere skal møte på kontoret.
En forsørger skal møte på kontoret.

















