Ordliste > f > forsagthet
forsagthetene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Forsagthetene deres var tydelige.
Forsagthetene var nødvendige for å overvinne motstanden.
Substantiv
Grunnform: forsagthet
- forsagthet (ubestemt entall)
- forsagtheten (bestemt entall)
- forsagtheter (ubestemt flertall)
- forsagthetene (bestemt flertall)
- Forsagthet er et substantiv som betyr det å angripe eller overvinne motstand, spesielt i sammenheng med motgang eller hindringer. Det kan også bety å bruke kraft eller energi for å overvinne en hindring eller utfordring.
Hun viste stor forsagthet i sin tale.
Forsagtheten hennes var imponerende.
De viste flere forsagtheter i sine handlinger.
Forsagthetene deres var tydelige.
Forsagthetene var nødvendige for å overvinne motstanden.
Forsagtheten var avgjørende i kampen mot motstanden.
Vi måtte bruke flere forsagtheter for å nå målet.
En forsagthet var nødvendig for å overvinne hindringen.
