forskjønne
Betydning og eksempler
verb
Gjøre noe vakrere eller mer tiltalende.
- Hun prøvde å forskjønne rommet med nye gardiner.
verb
Som framstiller noe penere eller mindre alvorlig enn realiteten tilsier.
- Rapporten brukte et forskjønnende språk om problemene.
Bøyning av forskjønne
- verb · infinitiv
- forskjønne
- verb · presens
- forskjønner
- verb · infinitiv, passiv
- forskjønnes
- verb · presens, passiv
- forskjønnes
- verb · preteritum
- forskjønna / forskjønnet
- verb · perfektum partisipp
- forskjønna / forskjønnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forskjønna / forskjønnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forskjønna / forskjønnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forskjønna / forskjønnete / forskjønnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forskjønna / forskjønnete / forskjønnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forskjønnende
- verb · imperativ
- forskjønn
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forskjønne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.