forskylde
Betydning og eksempler
verb
gjøre seg fortjent til noe, særlig lønn eller en belønning
- Hun fikk lønnen hun hadde forskyldt.
Bøyning av forskylde
- verb · infinitiv
- forskylde
- verb · presens
- forskylder
- verb · infinitiv, passiv
- forskyldes
- verb · presens, passiv
- forskyldes
- verb · preteritum
- forskyldte
- verb · perfektum partisipp
- forskyldt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forskyldt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forskyldt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forskyldte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forskyldte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forskyldende
- verb · imperativ
- forskyld
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forskylde». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.