forsoner
Betydning og eksempler
substantiv
En person som får parter til å bli forlikt, særlig i religiøst språk.
- Hun så på forsoneren som en som kunne bringe de stridende partene sammen igjen.
Bøyning av forsoner
- entall, ubestemt
- forsoner
- entall, bestemt
- forsoneren
- flertall, ubestemt
- forsonere
- flertall, bestemt
- forsonerne
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forsoner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.