Ordliste > f > forsone
forsonet
Verb i fortid.
De forsonet seg etter mange år med uenighet.
Verb
Grunnform: forsone
- forsøner (presens)
- forsonet (preteritum)
- har forsonet (perfektum)
- forsone (infinitiv)
- Forsonet er en form av verbet 'forsone', som betyr å bringe mennesker eller grupper sammen og løse konflikter eller uenigheter. Dette kan skje gjennom dialog, samarbeid eller gjensidig forståelse.
Vi må forsone oss med våre fiender.
De forsonet seg etter mange år med uenighet.
De har forsonet seg etter mange år med uenighet.
Vi forsøner oss med våre fiender nå.
