Forsoningsvilje er en vilje til å forsones eller komme til enighet etter en konflikt. Det innebærer å være villig til å tilgi og glemme tidligere uenigheter eller konflikter, og å jobbe mot en mer harmonisk og fredelig situasjon.

Substantiv i bestemt form, entall.
Forsoningsviljen hennes var tydelig etter samtalen.
Substantiv
Grunnform: forsoningsvilje
Hun hadde en sterk forsoningsvilje etter konflikten.
Forsoningsviljen hennes var tydelig etter samtalen.
De hadde ulike forsoningsviljer etter bruddet.
Forsoningsviljene deres var forskjellige etter skilsmissen.
Forsoningsviljene deres var forskjellige etter møtet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forsoningsviljen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















