forstue
Betydning og eksempler
verb
Skade et ledd ved at leddflatene forskyves; også brukt om et ledd som er skadet på denne måten.
- Hun forstuet ankelen da hun snublet på trappen.
substantiv
En større entré som leder inn til en stue.
- Gjestene tok av seg yttertøyet i forstua før de gikk inn i stuen.
Bøyning av forstue
- verb · infinitiv
- forstue
- verb · presens
- forstuer
- verb · infinitiv, passiv
- forstues
- verb · presens, passiv
- forstues
- verb · preteritum
- forstua / forstuet
- verb · perfektum partisipp
- forstua / forstuet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forstua / forstuet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forstua / forstuet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forstua / forstuete / forstuede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forstua / forstuete / forstuede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forstuende
- verb · imperativ
- forstu
- entall, ubestemt
- forstue
- entall, bestemt
- forstuen / forstua
- flertall, ubestemt
- forstuer
- flertall, bestemt
- forstuene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forstue». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.