forsverge
Betydning og eksempler
verb
nekte å tro på eller godta at noe er sant
- Hun ville ha forsverget at han kom til å dukke opp.
Bøyning av forsverge
- verb · infinitiv
- forsverge
- verb · presens
- forsverger
- verb · infinitiv, passiv
- forsverges
- verb · presens, passiv
- forsverges
- verb · preteritum
- forsverga / forsverget / forsvor
- verb · perfektum partisipp
- forsverga / forsverget / forsvoret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- forsverga / forsverget / forsvoret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- forsverga / forsverget / forsvoret / forsvoren
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- forsverga / forsvergete / forsvorne / forsvergede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- forsverga / forsvergete / forsvorne / forsvergede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- forsvergende
- verb · imperativ
- forsverg
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «forsverge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.