Ordliste > f > forsvinne
forsvinner
Verb i nåtid.
De forsvinner i tåken.
Hun forsvinner i mengden.
De forsvinner nå.
Hun forsvinner i mørket.
Verb
Grunnform: forsvinne
- forsvinner (presens)
- forsvant (preteritum)
- har forsvunnet (perfektum)
- forsvinne (infinitiv)
- forsvinnende (positiv)
- mer forsvinnende (komparativ)
- mest forsvinnende (superlativ)
- Forsvinne betyr å bli borte eller å forsvinne uten å etterlate seg noen spor eller tegn.
Jeg frykter at jeg skal forsvinne i mengden.
Han forsvant i natten.
Hun har forsvunnet siden i går.
De forsvinner i tåken.
Jeg må forsvinne før noen ser meg.
Hun forsvinner i mengden.
De har forsvunnet uten et spor.
Hun hadde en forsvinnende følelse av frykt.
Følelsen var mer forsvinnende enn før.
Dette var den mest forsvinnende følelsen hun hadde noen gang hatt.
Jeg tror jeg kommer til å forsvinne i morgen.
Hun forsvant uten å si noe.
Han har forsvunnet flere ganger før.
De forsvinner nå.
Jeg prøver å forsvinne i mengden.
Hun forsvinner i mørket.
Han forsvant uten et spor.
De har forsvunnet uten å si noe.
