Ordliste > f > fortro
fortroing
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en dyp fortroing til sin beste venn.
Verb
Grunnform: fortro
- fortroing (ubestemt entall)
- fortroingen (bestemt entall)
- fortroinger (ubestemt flertall)
- fortroingene (bestemt flertall)
- fortror (presens)
- fortrodde (preteritum)
- har fortrodd (perfektum)
- fortro (infinitiv)
- Fortro betyr å anta noe eller å ha tillit til at noe vil skje. Det kan også referere til å stole på eller ha en positiv forventning til en situasjon. Å fortro noen eller noe innebærer å ha en viss grad av sikkerhet eller trygghet i forhold til denne personen eller situasjonen.
De hadde mange fortroinger i løpet av årene.
Fortroingen mellom dem var tydelig.
Fortroingene mellom dem var sterke.
Hun hadde en dyp fortroing til sin beste venn.
Jeg fortro henne.
Jeg fortrodde henne.
Jeg har fortrodd henne.
Jeg ønsker å fortro henne.
