Ordliste > f > forveksle
forvekslet
Verb i fortid.
Vi forvekslet telefonnumrene.
Jeg forvekslet adressen.
Verb
Grunnform: forveksle
- forveksles (presens)
- forveksler (presens)
- forvekslet (preteritum)
- har forvekslet (perfektum)
- forveksle (infinitiv)
- Å bli feilaktig tatt for noe annet; å bli blandet sammen med noe annet. Forveksle kan også bety å forstå eller tolke noe feil.
Jeg prøver å ikke forveksle datoene.
Hun forveksler ofte navnene.
Vi forvekslet telefonnumrene.
De har forvekslet adresse flere ganger.
Navnene forveksles ofte.
Jeg forvekslet adressen.
Jeg har forvekslet telefonnummeret flere ganger.
