Ordliste > f > forvisning
forvisninga
Substantiv i bestemt form, entall.
Forvisninga var en del av straffen.
Forvisningen ble gjennomført i 1945.
Forvisningen var en stor overraskelse.
Substantiv
Grunnform: forvisning
- forvisning (ubestemt entall)
- forvisningen (bestemt entall)
- forvisninga (bestemt entall)
- forvisninger (ubestemt flertall)
- forvisningene (bestemt flertall)
- Forvisning er en juridisk straff som innebærer at en person blir fratatt retten til å oppholde seg i et bestemt område eller land. Dette kan være en følge av en rettssak eller en administrativ avgjørelse.
Forvisningene var en del av straffen.
Forvisninga var en del av straffen.
Forvisninger er vanlige i noen land.
Forvisning er en vanlig straff i noen land.
Forvisningene var en følge av krigshandlingene.
Forvisningen ble gjennomført i 1945.
Mange mennesker ble utsatt for forvisninger under krigen.
En forvisning kan være en vanskelig prosess.
Forvisningene var en følge av rettssaken.
Forvisningen var en stor overraskelse.
Det var flere forvisninger etter rettssaken.
En forvisning var nødvendig i denne saken.
