Ordliste > f > forvissing
forvissinga
Substantiv i bestemt form, entall.
Forvissinga av materialet førte til at det ble ubrukelig.
Forvissingen av saken førte til stor usikkerhet.
Forvissingen var stor.
Substantiv
Grunnform: forvissing
- forvissing (ubestemt entall)
- forvissingen (bestemt entall)
- forvissinga (bestemt entall)
- forvissinger (ubestemt flertall)
- forvissingene (bestemt flertall)
- Forvissing er en type naturlig prosess som skjer når noe forsvinner eller går tapt. Dette kan skje på mange måter, som for eksempel når noe blir borte eller ødelagt.
Forvissing er en prosess hvor materialer eller overflater mister kvalitet eller struktur på grunn av ytre påvirkninger.
Forvissinga av materialet førte til at det ble ubrukelig.
Forvissinger kan føre til store økonomiske tap.
Forvissingene av bygningene må bli undersøkt nærmere.
Forvissingen av saken førte til stor usikkerhet.
En forvissing av fakta kan føre til feil konklusjoner.
Forvissingene av dataene gjorde det vanskelig å trekke noen konklusjoner.
Mange forvissinger av denne typen kan føre til en generell følelse av usikkerhet.
Forvissingene var store.
Forvissingen var stor.
Det var mange forvissinger.
Det var en forvissing.
