Ordliste > f > frafallen
frafallenen
Substantiv i bestemt form, entall.
Den frafallet har forlatt kirken.
Frafallenen hadde en vanskelig tid etter at han forlot sin tidligere tro.
Substantiv
Grunnform: frafallen
- frafallen (ubestemt entall)
- frafallet (bestemt entall)
- frafallenen (bestemt entall)
- frafallne (ubestemt flertall)
- En frafallen er en person som forlater eller avviser sin tidligere tro eller overbevisning, ofte i en religiøs eller ideologisk kontekst. Dette kan være en vanskelig prosess, og personen kan møte motstand eller fordømmelse fra andre.
Han er en frafallen katolikk.
Den frafallet har forlatt kirken.
De er frafallne medlemmer av samfunnet.
De frafallne har startet en ny organisasjon.
Han ble regnet som en frafallen etter at han forlot kirken.
Frafallenen hadde en vanskelig tid etter at han forlot sin tidligere tro.
De frafallne hadde vanskelig for å finne nye venner etter at de forlot sin tidligere kirke.
