frakjenne
Betydning og eksempler
verb
Nekte noen en rettighet, egenskap eller anerkjennelse, eller dømme noen til å miste den.
- Ingen kan frakjenne henne æren for arbeidet hun har gjort.
Bøyning av frakjenne
- verb · infinitiv
- frakjenne
- verb · presens
- frakjenner
- verb · infinitiv, passiv
- frakjennes
- verb · presens, passiv
- frakjennes
- verb · preteritum
- frakjente
- verb · perfektum partisipp
- frakjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- frakjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- frakjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- frakjente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- frakjente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- frakjennende
- verb · imperativ
- frakjenn
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «frakjenne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.