frakople
Betydning og eksempler
verb
Bryte forbindelsen mellom noe og det det er koblet til, enten fysisk eller i overført betydning.
- De frakoplet vogna fra resten av toget.
- Pasienten ble frakoplet respiratoren.
Bøyning av frakople
- verb · infinitiv
- frakople
- verb · presens
- frakopler
- verb · infinitiv, passiv
- frakoples
- verb · presens, passiv
- frakoples
- verb · preteritum
- frakopla / frakoplet
- verb · perfektum partisipp
- frakopla / frakoplet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- frakopla / frakoplet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- frakopla / frakoplet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- frakopla / frakoplete / frakoplede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- frakopla / frakoplete / frakoplede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- frakoplende
- verb · imperativ
- frakopl / frakople
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «frakople». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.