framstille
Betydning og eksempler
verb
Føre noen fram for en myndighet eller et rettsorgan.
- Politiet framstilte den pågrepne for retten.
verb
Gi en kunstnerisk eller språklig skildring av noe, eller uttrykke det på en bestemt måte.
- Romanen framstiller hverdagen i en liten by.
verb
Lage eller produsere et fysisk eller immaterielt produkt, særlig ved industriell produksjon.
- Fabrikken framstiller papir av tremasse.
Bøyning av framstille
- verb · infinitiv
- framstille
- verb · presens
- framstiller
- verb · infinitiv, passiv
- framstilles
- verb · presens, passiv
- framstilles
- verb · preteritum
- framstilte
- verb · perfektum partisipp
- framstilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- framstilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- framstilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- framstilte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- framstilte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- framstillende
- verb · imperativ
- framstill
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «framstille». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.