fransk
Betydning og eksempler
substantiv
Det romanske språket som hovedsakelig brukes i Frankrike og Canada, og som er offisielt og administrativt språk i mange afrikanske land.
- Hun snakker et godt fransk etter flere år med språkstudier.
substantiv
Fransk språk som skole- eller undervisningsfag.
- Hun tar fransk på skolen og øver på gloser hver kveld.
adjektiv
Som gjelder Frankrike eller franskmenn.
- De besøkte en utstilling om fransk kultur.
adjektiv
Som gjelder det franske språket eller fransk som undervisningsfag.
- Ordboka forklarer hvordan et fransk ord bøyes.
Bøyning av fransk
- entall, ubestemt
- fransk
- entall, bestemt
- fransken
- flertall, ubestemt
- fransker
- flertall, bestemt
- franskene
- Ordform
- fransk
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- fransk
- positiv, flertall
- franske
- positiv, bestemt, entall
- franske
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- fransk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fransk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.